Søvnløshet

Søvnløshet defineres som subjektiv opplevelse av dårlig søvn. Det omfatter problemer med å falle i søvn, vansker med å holde på søvn og opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn. Det skilles mellom primær/sekundær og akutt/kronisk søvnløshet.

Søvnløshet kan gi økt risiko for langtidssykemelding og uførhet, redusert funksjon på dagtid, dårlig livskvalitet, angst og depresjon og ulykker på grunn av tretthet, som kollisjoner og fall.

Søvnløshet øker betydelig med alderen, og én av to eldre (>65 år) lider av søvnløshet.

Behandling av søvnløshet

Ved søvnproblemer hvor legen ikke finner en åpenbar årsak til plagene, er det fornuftig å unngå

  • søvn om dagen, med unntaket for en kort power nap hvor du sover inntil 15 minutter for å restituere deg
  • Cola, kaffe, te eller andre koffeinholdige drikker etter kl. 1700
  • kraftig mosjon rett før sengetid
  • å bli liggende i sengen hvis du ikke får sove i løpet av en halv times tid
  • tobakksrøyk og tobakksrøyking
  • å være sulten eller spise et tungt måltid før sengetid
  • å ta med problemer eller bekymringer til sengs. Skriv ned bekymringene slik at hjernen får pause
  • alkohol, selv om du føler at det letter innsovningen. Alkohol gir urolig søvn med flere oppvåkninger og nedsatt søvnkvalitet
  • å følge med på klokken om du våkner i løpet av natten
  • bruk av sterkt lys hvis du trenger å stå opp om natten
  • bruk av data, ipad og andre elektroniske dingser i sengen
  • arbeid på soverommet. Soverommet bør begrenses til søvn (og sex)  

 

Positivt for søvnen

  • Trim regelmessig og tilpass treningen til ditt nivå.
  • Forsøk å stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene. Det er særlig viktig hos personer med døgnrytmeforstyrrelser.
  • Soverommet bør være rolig, mørkt og ha passe sovetemperatur. Rundt 18 grader passer de fleste.
  • Et varmt bad eller en dusj 30—60 min før leggetid.
  • Faste leggerutiner er gunstig og bør følges hver kveld.
  • Lær deg gjerne en avspenningsteknikk og bruk den ved innsovningsproblemer.

 

Sovetabletter og innsovningstabletter

Mange sovetabletter (hypnotika) har god effekt på innsovning. De er beregnet på, og bør bare gis, i en kort periode. Det vil si i én — to uker.

Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke vanlige sovetabletter. Det er det bred internasjonal enighet om, og grunnene er flere: Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk. Det kan medføre behov for høyere doser. I tillegg er det fare for avhengighet ved bruk av de fleste hypnotika.
Den viktigste grunnen til å unngå langvarig bruk av hypnotika er at sovemidler ikke angriper årsaken til søvnproblemene. Etter langvarig bruk har man ofte fremdeles søvnvansker og i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika. Nyere forskningsdata viser dessverre at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og faktisk også forverre søvnproblemene.


Lysbehandling

Søvn reguleres av forskjellige faktorer. En av de viktigste er døgnrytmen, og lyset er den viktigste tidsgiveren for døgnrytmen. Behandlingen går ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater, som gir lys med en viss intensitet.  Lysbehandling kan ha en plass i behandling av søvnvansker ved jet-lag, skiftarbeid og andre søvnfaseforstyrrelser.


Melatonin

Melatonin er et hormon som produseres i epifysen i hjernen. Melatonin kalles ofte mørkets hormon, det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Mye tyder på at melatonin medvirker til å styrke døgnrytmereguleringen hos mennesker. Gitt på riktig tidspunkt, på den tiden det normalt begynner å bli mørkt, forsterker melatonin følelsen av at det går mot natt og at det snart er på tide å legge seg. Melatonin har også en lett søvninduserende virkning. I Norge finnes melatonin som reseptpliktig legemiddel.

 

 

Takeda Pharma